(Fotograf: Aliona Pazdniakova)

Jeg innrømmer det. Jeg blir overveldet av rapportene om tingenes tilstand. Jeg tenker på Tellus, som med stigende feber drukner i plast. Menneskeheten utrydder dyrearter like raskt som meteorittene knertet dinosaurene, det hørte jeg på radioen nettopp. Det er ikke bra, det er mye å forholde seg til.

For jeg sitter i gullsmedverkstedet og storproduserer til Den Store Julehandelen. Den gullkantede måneden som skal få årsregnskapet i vater. Jeg har virkelig forberedt meg med nye design, jeg promoterer, reklamerer, selger.

Jeg sitter i toppsjiktet av kransekaka, jeg lever av å designe og skape, jeg er ikke bare privilegert som har kunnet velge en kreativ jobb. Jeg bor i den delen av verden som konsumerer for mye, jeg deltar i kjøpefesten, jeg er til og med en av de som pisker den opp.

Så hva kan man gjøre? Det er et betimelig spørsmål. Svaret kan ikke være verken å gi opp eller å fortrenge. Vi må prøve. Hver dag. Alle sammen. Prøve å sette foten i en litt mer riktig retning. Julehandelen kommer. Ta den med bevisste valg før den tar deg og enda noen flere sjeldne marine arter med i sluket.

Norsk produsert design. Norsk kunst. Det koster litt mer, men kjøp det. Kjøp heller litt sjeldnere eller slå sammen en julegave og en bursdagsgave. Det er et godt valg på flere måter. Når jeg sier det, som selv er norsk smykkedesigner og edelsmed så trenger ingen å lure på om jeg er litt inhabil. Selvfølgelig er jeg det.

Men jeg kjenner også egen bransje godt. Tenk på dette: Mange forretninger i Norge selger smykker som stort sett er produsert i lavkostnadsland, hovedsakelig i Asia. Smykkene er fine, nette, og billige. Men det er grundig dokumentert at barnearbeid og grov utnyttelse av ansatte er utbredt i de enorme fabrikkene som produserer disse smykkene. I tillegg brukes det sterke kjemikalier i smykkeindustrien som uten nødvendige sikkerhetstiltak er enormt skadelige for miljøet og arbeidernes helse. Slike sikkerhetstiltak er ofte ikkeeksisterende i nevnte fabrikker.

Kjenn på ordet: Lavkostnadsland. Det er aldri slik at noen kostnader bare er lave. En lav prislapp har oftest en annen kostnad. Barna som arbeider på slike fabrikker er ofte slaver. De jobber mesteparten av døgnet, de får knapt søvn og mat. Kanskje får deres familie en latterlig lav sum som betaling. En situasjon som foreldrene aldri hadde akseptert om de ikke var tvunget p.g.a. fattigdom. Uten sikkerhetstiltak i fabrikken varer ikke helsa til en slik arbeider lenge, det gjør ingenting,- det er alltid en stor og jevn tilstrømming av nye fattige barn. Vesten handler disse produktene i enorm skala og opprettholder skrekkabinettene av noen fabrikker. Hvor hyggelig er det egentlig å gi en gave produsert med en slik pris?

Ikke kjøp disse produktene. Dra hodet opp av sanda. Din forbrukermakt er stor. Ikke oppretthold fortjenesten til denne kyniske driften. Det er å trå i gal retning.

 

Norske smykkedesignere og kunstnere er underlagt norsk arbeidsmiljølov og miljødirektiver.  Produktene er kortreiste, personale og miljø lider ikke under produksjonen. Dette er kvalitetsprodukter som er laget med lidenskap. Til tross for at Norge er et bittelite land, med mest fjell og fjord, så er det bemerkelsesverdig mange dyktige kunstneriske utøvere her. Mange har brukt år og enorm egeninnsats på å finjustere eget kreativt utrykk og på å bli dyktig i det. Det har skjedd uten å trø på menneskerettigheter og forårsake markante miljøskader.

 

 

Norge har ikke vært en designmetropol men i dag er det stadig flere som også utenfor landegrensene ser mot Norvegen. Veien mot nord. Det lille landet som fremdeles er mest fjell og fjord leverer spenstige kunstneriske uttrykk i varierte sjangre.  Ofte med en røffhet, litt pondus og fjell.  Edge,- det vil vi ha. Det vil de andre også ha.

 

Så gå julehandelen i møte med hodet over sanden. Gå for lokal kvalitet, både i uttrykk og etikk. Gå for nord.